Hvem passer gestaltterapi for?

Gestaltterapi passer for deg som opplever stress, angst, depresjon, relasjonsproblemer, traumer eller sorg. Det kan også være en nyttig terapiform dersom du føler deg fanget i gamle begrensninger, ønsker selvutvikling og større innsikt, eller utforske et liv utenfor det såkalte toleransevinduet. De fleste utfordringer i livet vil dermed egne seg som utgangspunkt for terapi. 

Hva er gestaltterapi?

Gestaltterapi er en retning innen klinisk psykoterapi som tydeliggjør hvordan vi i ulike relasjoner og situasjoner tilpasser oss omgivelsene. Gestaltterapeuten er oppmerksom på hvordan situasjonen utspiller seg sammen med klienten her og nå, og støtter bevegelsen mot økt oppmerksomhet om oss selv i relasjon med andre.

En gestaltterapeut jobber relasjonelt og ikke-fortolkende, og bistår klienten i å utforske mer eller mindre hensiktsmessige livsmønstre. Terapien gir en mulighet til å la våre relasjonelle mønstre utspille seg for å bli oppdaget, språkliggjort og forstått.  Fokus er på det som skjer her og nå i kontakten mellom terapeut og klient, og ikke-kausale sammenhenger i klientens livshistorie. Slik sett jobber en gestaltterapeut annerledes enn en psykolog.

Historisk bakgrunn

Gestaltterapi er en fenomenologisk og eksistensiell form for psykoterapi utviklet som et alternativ til psykoanalysen av psykiater Fritz Perls, psykolog Laura Perls og sosiolog, poet og samfunnskritiker Paul Goodman på 1940-tallet.

Gestaltterapien representerer en bevegelse fra en hermeneutisk (fortolkende) tilnærming til psykiske lidelser, til en erfaringsbasert og estetisk tilnærming (læren om sansene), som bevisstgjør og støtter samvær og selvregulering slik det faktisk utspiller seg i relasjon og situasjon.

Teoretisk forankring

Teorien som danner grunnlaget for gestaltterapi bygger på en kombinasjon av filosofi, teori, prinsipper og modeller. Grunnleggende blant disse er blant annet fenomenologi (Edmund Husserl), eksistensialisme (Sartre, Kierkegaard, Nietzsche), feltteori (Kurt Levin), loven om pregnans (Max Wertheimer), kreativ tilpasning (Perls, Hefferline, Goodman), kontaktgrense (Erving og Miriam Polster), samt id, ego og personlighetsfunksjon (Perls, Hefferline, Goodman). 

Innhold hentet 09.09.2024 fra: Norsk gestaltterapeutforening